En kort forklaring av et viktig språklig virkemiddel
Personifisering er når man gir menneskelige egenskaper, handlinger eller følelser til noe som ikke er menneske – for eksempel natur, dyr, ting eller abstrakte begreper. Det som ikke kan snakke, tenke eller føle, framstilles som om det kan.
Personifisering gjør teksten mer levende og konkret. Leseren kan lettere forestille seg og knytte følelser til det som beskrives. Det brukes mye i litteratur, reklame og dagligtale.
«Vinden hvisket i trærne.»
Vinden kan ikke hviske – men ved å bruke et menneskelig verb får naturen liv og stemning.
«Solen smilte ned på oss.»
Solen gis en menneskelig egenskap (å smile), slik at været eller øyeblikket oppleves som vennlig.
«Tiden løp fra oss.»
Tiden er et abstrakt begrep, men her får den en menneskelig handling – å løpe – som viser at tiden «går for fort».
I en metafor sier man at noe er noe annet (f.eks. «Hun er en sol»). I personifisering gir man noe menneskelige trekk: «Solen smilte». Begge er bildespråk, men personifisering handler spesielt om å gi det ikke-menneskelige menneskelige handlinger eller egenskaper.
Øvelse 1: Match personifisering med betydning – dra personifiseringen til riktig betydning.
Øvelse 2: Fullfør personifiseringen – velg ordet som fullfører personifiseringen.
Øvelse 3: Personifisering eller ikke? – avgjør om setningen bruker personifisering.
Øvelse 4: Velg riktig personifisering – velg personifiseringen som passer til situasjonen.
Øvelse 5: Sorter personifiseringer etter type – dra personifiseringen inn i riktig kategori.
Øvelse 6: Quiz om personifisering – flervalgsspørsmål om betydning.
Øvelse 7: Finn personifiseringen i teksten – klikk på personifiseringen i kortteksten.